​

​

Grønn omstilling, bærekraft og klimamål. Verden står overfor formidable utfordringer – og muligheter. EU har tatt mål av seg å bli en global leder i denne transformasjonen, og vil skape et samfunn som spiller på lag med naturen. Geopolitisk lever vi i en usikker tid. Energien flyter mindre fritt, proteksjonisme medfører nye investeringssignaler og tiltrekker seg oppmerksomhet.

Hva bør regjeringen gjøre, hva innebærer EUs energieffektiviseringsdirektiver, og hvilke grep tar vi nå?

​

Dette var problemstillingene som ble reist på dette medlemsmøtet. Denne gangen var vi flere deltakere enn noen gang siden starten i 2017. 

​

Partner og medlemmer gis tilgang til alle presentasjoner og kan se innleggene digital, se under.

​

​

EUs PLANER FOR GRØNN VEKST, SATSING PÅ ENERGIEFFEKTIVISERING OG ET KLIMANØYTRALT EUROPA FREM MOT 2050.

​

Hvordan bør regjeringen sørge for at Norge kan dra nytte av mulighetene og incentivene innenfor EUs grønne giv? Hvordan kan Norge kobles på EUs omfattende støtte- og samarbeidsordninger for å akselerere det grønne skifte?

​

Innleder: Paal J. Frisvold, internasjonal kontakt i Miljøpartiet De Grønne og ambassadør for EUs klimapakt

​

Frisvold reflekterte rundt hva Europas grønne giv kan bety for Norge. I seg selv er den grønne given det største omstillingsprosjektet i verden. Den er omfattende og går i dybden med sektorspesifikke mål for industri- og næringslivssegmenter. EU har gått fra å sette noen hårete mål og legger til rette for strategier og finansieringsmuligheter. I prinsippet er det laget en forvaltningsplan. Denne forteller hvordan forvaltningen må forholde seg til direktivene som kommer.

​

For å forstå grønn vekst i EU er det også viktig å forstå hvordan EU fungerer:

​

• Dette er en politisk arena som «trekker» medlemslandene oppover på en slik måte at de må artikulere hva som er viktig for dem

• Det er etablert forvaltningsnivåer som forvalter ressurser og gjennomfører innholdet i den politiske agendaen

• Det er etablert et felles rettssystem styrt av det overnasjonale EU-regelverket.

 

Norge har adgang til rettssystemet gjennom EØS-avtalen, men ikke de andre nivåene. Det må vi kompensere for med å være frempå, og forfekte og argumentere for hva som er viktig for oss.

Hva kan og må Norge gjøre?

​

• Ha en aktiv energipolitikk

• Engasjere og mobilisere (vi får ikke en drahjelp ovenfra som de fullverdige medlemmene i EU)

• Sette krav

• Etablere en EU-minister, en som spør «Hva er ditt departements EØS-strategi?»

• Bruke Norges hus i Brussel

• Skape arenaer

​

Paal Frisvolds presentasjon finner du ved å klikke her

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

PÅDRIVER ELLER MOTSTANDER?

​

EUs energieffektiviseringsdirektiver krever enorme investeringer i eksisterende boligmasse. Vi kan kjempe imot, eller lage en god plan mot nullutslipps-samfunnet. Grepene må tas nå!

 

Innleder: Daniel Kjørberg Siraj, adm. dir. OBOS

 

 

Ambisjonen til EU er at alle bygg skal gi nullutslipp i 2050. For å komme dit må vi skaffe oss kunnskap. I dag er det et udefinert regelverk som skaper stor usikkerhet for alle dem som skal ta beslutninger om energieffektivisering de neste årene. Ikke minst er kostnadene en bekymring. Hvordan skal et energieffektiviseringsløft finansieres? Situasjonen i dag er at politikerne er enige på idéstadiet, men man er usikker på hva som vil skje når beboere begynner å klage over økte kostnader. Det vil få politiske konsekvenser. Og det bør vi alle være forberedt på. Ingen vet hvor mye det kommer til å koste, men vi vet at 80 % av bygningene som skal stå i 2050 allerede er bygd, og de er alle forskjellige. Man trenger kompetanse, virkemidler, penger og politisk villighet.

​

Daniel Kjørberg Sirajs presentasjon finner du ved å klikke her

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

SISTE NYTT FRA BRUSSEL: OM EUS ENERGIOMSTILLING VERSUS UTVIKLINGEN I USA

​

​

Hva er EUs svar på USAs «Inflation Reduction Act» (IRA)? Hva ligger i The Green Deal Industry Plan, og hvordan aktualiserer krigen i Ukraina innføringen av energieffektiviseringsdirektivene samtidig som Europa vil gjøre seg mindre avhengig av russisk gass?

Hva betyr dette for norske virksomheter, og hvorfor er det viktig å tenke på EU? Hvordan sikre EUs støtte til grønn omstilling?

​

Innleder: Mette Lykke Nielsen, CEO Lykke Advice i Brussel

​

Lykke Nielsen ga verdifull innsikt i hvordan EU nå har skiftet tempo, og hvordan energikrisen de siste årene har fremskyndet energiomstillingen med 5 – 10 år. EU-landene vil investere i grønn energi, og man ser stor vekst i sol og vind. Det hjelper når EU skal svare på USAs IRA-pakke. Ifølge Lykke Nielsen er det bare batteriproduksjon som har fått et betydelig løft med IRA. Ser man for eksempel på hydrogen, så satses det både EU og USA, men Europa ligger langt foran USA i kapasitet i dag. 2 net zero industry act» og «critical raw material» er noen av svarene EU har kommet med. I sistnevnte ser EU til Norge som en ressurs for å sikre fremtidens råmaterialer.

​

I sin «State of the Union»-tale sendte Ursula von der Leyen mange signaler om hvor EU har tenkt å gå. For eksempel at hun vil legge til rette for en bedre dialog. Hun er også veldig tydelig på at fremtidens «clean tech» skal produseres i Europa.

 

Lykke Nielsen understreker at EU er en politisk arena, og hvis man skal påvirke må man snakke med dem som sitter i utvalgene og komiteene. Hun opplever at danske bedrifter er til stede i Brüssel og presser på EU, men sier det er sjelden at hun møter nordmenn.

 

​

Refleksjoner og interaktiv diskusjon: Claes Bengtsson, principle advisor DG TAXUD, EU-kommisjonen

​

Bengtsson har lang erfaring fra Brüssel og deltok i møtet via Teams for å fortelle litt fra innsiden i EU. Også han mener at det er begrenset hvor stor påvirkning IRA har hatt så lang, og han tror at EU har vært bedre enn USA og Kina til å vurdere hva ulike tiltak vil ha å si på lang sikt.

​

Bengtsson jobber mye med EUs «Carbon boarder adjustment mechanism» (CBAM) og er sikker på at de beslutningene som er tatt nå, bare er begynnelsen. Han mener Norge bør ha fokus på hva det vil ha å si for norske interesser når CBAM utvides til nye sektorer.

 

Generelt har systemene i EU en åpen dør for å lytte til folk både fra EU og deres nærmeste venner, som Norge. Men hvis man vil gjøre seg gjeldende i en debatt eller en prosess i Brüssel, krever det at man kommer med et budskap som er velformulert. Å belære EUs byråkrater med «de ikke forstår hvor godt «vårt» forslaget er» vil ikke føre noe sted. En bedre tilnærming til påvirkning i EU er å først forstå hvilket problem det er EU prøver å løse, og deretter se hvordan Norge kan bidra. Å sende sin toppsjef for å formidle budskapet blir også godt mottatt, da det sender et signal om at det er en viktig sak.

 

Mette Lykke Nilsens presentasjon finner du ved å klikke her

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

HVOR GÅR VI NÅ?

​

I Brüssel snakker man om next generation EU. Vi snakker også om veien videre. Vår reise er fornybar i Norge, Norden og Europa. Energieffektivisering har et enormt potensial!

​

Innleder: Maria Moræus Hanssen, styreleder i Å Energi

 

Moræus Hanssen trekker fram tre viktige poenger som blir avgjørende for hvor vi går videre:

​

1. Hvordan skal vi utvikle det norske strømnettet for å redusere de betydelige prisforskjellene mellom prisområdene? Hun mener at norske forbrukere kan leve med høye kraftpriser, men at store forskjeller mellom prisområdene oppfattes som urettferdig. Urettferdighet vil ikke være til å leve med over tid.  

2. Vi må utvikle det europeiske kraftmarkedet sammen med våre nordiske og europeiske naboland. Vi er allerede knyttet sammen med dem, og vi sitter i samme båt. Vi må utfylle hverandre og spille på hverandres styrker.

3. Hvordan skal vi sikre rettferdige konkurransevilkår mellom Norge og EU, og mellom EU og USA? Vi vet at det som virker er skatt og pris, altså rammebetingelser. Nå ser vi at nettopp pga. rammebetingelser her hjemme, bygges det knapt nok ny fornybar kraft i Norge i dag.  

 

Maria Moræus Hanssen innledning kan du se nedenfor.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

FRA KLIMAPOLITIKK TIL INDUSTRIPOLITIKK – SLUTTREFLEKSJONER

​

Refleksjoner: Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse og medlem av regjeringens EØS-utvalg

​

Smedshaug reflekterte rundt hvordan klimapolitikk er energipolitikk, som igjen er industripolitikk, og nå er det også helt tydelig at det er geopolitikk. Der vi står i dag, var helt utenkelig i 2020. Det har skjedd store endringer på kort tid, og det er utfordrende å si hvilken av stormaktene som har valgt den beste strategien. På mange måter kan man si at man har tre konkurrerende økonomier: USA med sin subsidierte markedsøkonomi, Kina med sin planstyrte markedsøkonomi og EU med sin målstyrte markedsøkonomi. EU har kanskje den mest langsiktige planen, som nok lønner seg på sikt, men akkurat nå er det ikke lønnsomt. Det igjen vil påvirke oppslutningen rundt å holde seg til planen.

​

Satt på spissen kan man si at EU står overfor en omstilling hvor man skal unngå verdens største energi- og råvareleverandør Russland, koble seg fra verdens største industriprodusent Kina, vende fra østlige til vestlige verdikjeder, skal bytte fra hydrokarboner til elektroner og gå fra globalisering til grønn industripolitikk. Det blir en kunst å balansere hastigheten og og samtidig sikre at man har med seg folket når ny industripolitikk skal skapes.

​

Christian Anton Smedshaugs presentasjon finner du ved å klikke her

​

​