Referat medlemsmøte 16. november 23

OPPSUMMERING FRA MEDLEMSMØTET 16. NOVEMBER 2023

LILLE LAND - HVA NÅ?

Hvordan få tatt investeringsbeslutning, hvordan få til omstilling
- og hvordan skape ny virksomhet? Det var
hovedproblemstillingene på dette nettverksmøtet.

Tidlig på 80-tallet skrev Norges legendariske utenriksminister i flere perioder, Knut
Frydenlund, en bok han kalte: Lille land - hva nå? Norge stod utenfor Europa, og slet
med europeisk integrasjon. Det siste er blitt bedre i dag, selv om vi formelt sett fortsatt
står utenfor EU. Men vi har blitt veldig rike, og greier ikke å lage rammebetingelser som
bidrar til stor og ny verdiskaping. Med unntak av elbilsatsingen, da!
Mens vi snakker om - og sliter med - fremdrift i noe så enkelt som formell
konsesjonsbehandling, noterer vi at danskene, svenskene og ikke minst finnene har
større fart enn oss inn i det nye. For ikke å snakke om Kina, da ... Hva skal til nå - lille
land?

Sentrale bedriftsledere fra etablerte virksomheter, og fra forskjellige
spennende startups, ga sine innspill. En kort oppsummering og alle
presentasjonene/innleggene finner du i denne oppsummeringen. Norsk kraftbransje er unik i verdenssammenheng. Med vannkraften i bunn er det gjennom generasjoner skapt enorme verdier for eiere og samfunn. Men hva nå? På den videre vei inn i en grønn omstilling skurrer det pga. usikkerhet omkring rammebetingelser. Vi har kompetansen, vi har kapitalen, vi har ideene - men de store beslutningene blir ikke tatt. Hvorfor, hva må til?

Innleder: Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef I Hafslund og styreleder i Fornybar
Norge

Ruyter snakket om hvordan Norge går mot et underskudd av kraft. Hafslund
leter hele tiden etter muligheter og har bygget ut mye de siste årene, men det
varsles fra alle kanter om at det investeres for lite.
Norge har gode forutsetninger for vekst i kraftproduksjon og nye grønne
industrier:

Regulerbar vannkraft
Gode vindforholD
Kraftkrevende industri med stabilt forbruk
Sterkt nett, frem til nå.

Men det er flere hinder som bremser utbyggingen av fornybar kraft:

Lokal motstand
Lange konsesjonsprosesser
Skatter og avgifter
Kapitaltilgang og lønnsomhet
Nettet er fullt

Hafslund ser på muligheter som kan kutte toppene i kraftforbruket for å frigjørekapasitet i nettet. Eksempler på dette er fjernvarme, teknologi og ENØK. For å få

til utviklingen er gode rammevilkår sentralt.

Finn Bjørn Ruyters presentasjon finner du ved å klikke her

Presentasjonen kan de se nedenfor.

Norsk omstillingsevne har gått fra vondt til verre. Fra å være i 1. divisjon
hva angår omstilling, opplever vi nå at konkurrentene våre løper
raskere. Abelias omstillingsbarometer ble etablert i 2016, og nå faller
Norge sammenlignet med de andre 20 landene som inngår i denne
indeksen.

Innleder: Jo Eikeland Roald, leder teknologiutvikling i Abelia

Eikeland Roald sammenliknet norsk økonomi med en sardinboks: fisk, olje og
metall. Og når behovet for olje forsvinner, mister Norge en viktig næring. Hullet
må fylles med ny virksomhet og verdiskaping, og omstillingsbarometeret ser på
hvor rustet Norge er til denne omstillingen. Konklusjonen er at omstillingen
går på tomgang. - Når det gjelder omstilling, er det typisk norsk å være
middelmådig, sa Eikeland Roald.

Oppsummert er statusen at Norge:

Mangler høykompetent arbeidskraft
Har lite risikokapital og få motiverte entreprenører Bruker
mindre muliggjørende teknologi
Har svake insentiver i grønn retning
Har en næringsstruktur som ikke er bærekraftig.

De viktigste grepene for omstillingskraft er:

Intelligens: menneskelig og kunstig. Utdanne og videreutdanne flere, forske
mer, ta i bruk teknologien
Innovasjon: anvendt forskning, entreprenørskap, fjerne hindre for å lykkes
med skalering og vekst
Internasjonalisering: aktivt engasjement i Norden, EU, NATO, og økt tech-
eksport
Infrastruktur: alle må med i gigabitsamfunnet, basert på en robust og
bærekraftig digital grunnmur.

Jo Eikeland Roalds presentasjon finner du ved å klikke her.

Presentasjonen kan du se nedenfor.

Look to Suomi. Mens norske politikere snakker om grønn omstilling, legger løsningsorienterte finner til rette for skalering og utvikling. Vi bør alle ta en studietur til Finland og oppleve handlekraft og fremtidsrettet utvikling.

Innleder. Harald von Heyden, Head of Energy and Infrastructure, Arctic Securities.

Von Heyden kjenner Norden og ikke minst Finland. Han viste til sin artikkel i Finansavisen der budskapet var: Finland leder, Norge stagnerer. von Heyden modererte seg noe, men understreket at Finland har gått i riktig retning de siste årene. Fossile energikilder har sunket, mens fornybare har økt. Norge har kuttet 5 prosent klimagasser, mens har Finland kuttet 30 prosent. Men det kan hende

at det har stoppet litt opp i Finland også. Det er mye som ligger i pipeline for
vindutbygging både på vann og til lands, men flere investeringsbeslutninger lar vente på
seg. I tillegg merker de også forsyningskjedeproblemer for vind.

Ser man bort fra en mulig stagnering det siste halvåret, hvorfor er det som skjer i
Finland så interessant?

De har en kultur for selvforsyning
De mener at om kralta er der, kommer industrien (ikke motsatt) De har færre arealkonflikter
De har et godt utbygd masket nett
Har ikke betente diskusjoner om «eksportkabler»
Befolkningen forstår at kraft er viktig og kommer ikke av seg selv
Har ikke en sterk lobby fra olje, gass og vannkraft, men de har en sterk kjernekraltlobby
Har en kultur for langsiktig planlegging og risikodeling
Politisk stabilitet: få overraskelser og helomvendinger

Harald von Heyden sin presentasjon finner du ved å klikke her