Alle spådommer vi har om fremtiden, er stort sett feil. Når vi kommer dit, oppdager vi som regel at det vi trodde skulle skje, ikke skjedde. Samtidig finner vi ut at det vi planla, og det vi besluttet å gjennomføre, ble annerledes enn vi hadde tenkt.
Det er dette forretningsutvikling dreier seg om, å velge retning for virksomheten og å ta riktig beslutning – i tide. Og så evaluere resultatet, med ærlighet. Ofte oppdager vi at det var flaks eller uforutsette tilfeldigheter som ga suksessen, mer enn den gode planen.
Hva med hydrogen? Når bør du satse? Er det for tidlig nå, eller allerede for sent?
Professor Phil Rosenzweig ved IMD Business School i Sveits ga for noen år siden ut en bok om ledelse med tittelen: «Left brain, right stuff». Den dreide seg om beslutningstaking. Når tar vi beslutning, hva påvirker oss, hva er utslagsgivende, hva må til for at vi skal ta riktig beslutning? «Left brain» dreier seg om det vi har mer enn nok av; analyser, rapporter, excel, utredninger – alt som er logisk og rasjonelt og som er nødvendig, når viktige beslutninger skal tas. Men hva utløser disse? Rosenzweig mener dette kan oppsummeres med «doing the right stuff». Litt enkelt sagt: Det du har av erfaring og innsikt, det som ikke kan plasseres i excel-ark eller som er helt logisk og rasjonelt, ja, rett og slett magefølelsen, intuisjonen. Noen ganger må vi velge å ta en sjanse, og å satse. De som venter for lenge, taper. Det er bare de store, kapitalsterke selskapene som sitter fast i «left brain». Men de har råd til å kjøpe seg inn i suksesser, eller potensielle suksesser!
Hydrogen har i over 50 år blitt sett på som den ultimate energibærer. Mange har spøkt med at hydrogen er fremtidens drivstoff – og det vil det fortsatt være … Noen mener det fremdeles.
Men nå står vi ved et veiskille, og veien går i ulike retninger der flere er interessante.
Først litt basisinfo. Fremstilling av hydrogen gjøres med velkjent teknologi. Norsk Hydro tok i bruk vannelektrolyse for fremstilling av hydrogen til gjødselproduksjon for snart 100 år siden. Vannelektrolyse spalter vann ved hjelp av elektrisitet til hydrogen og oksygen. Utslippet er vanndamp.
I dag snakker vi om fire typer hydrogenproduksjon. Grått hydrogen utgjør mesteparten (96 %) av hydrogen som produseres i dag, denne typen kommer fra kull, olje eller naturgass. Dette er den billigste hydrogenproduksjonen, men utslippene er store.
Rundt 4 % av hydrogenet vi bruker nå, er såkalt grønt hydrogen. Andelen er økende. Ifølge Sintef har vi i Norge vært spesielt flinke til å produsere grønt hydrogen fra fornybar energi, vann- og vindkraft. NEL har sin opprinnelse fra Norsk Hydro og leverer nøkkelferdige fyllestasjoner for hydrogen. Selskapet har hatt en formidabel verdistigning etter børsnoteringen i 2014.
Produksjon av blått hydrogen tar i likhet med grått hydrogen i bruk kull, olje eller naturgass, men på en måte som i prinsippet ikke fører til utslipp. Gjennom kjemiske prosesser skilles hydrogen og CO2. Dette er en viktig satsing fra Equinor som med CCS (Carbon Capture and Storage) vil sikre at CO2-en blir transportert og returnert til der den kom fra, altså under havbunnen på kontinentalsokkelen. Med CCS vil blått hydrogen bli like miljøvennlig som grønt hydrogen, og bety at norske naturgassressurser får forlenget levetid.
Turkis hydrogen er et relativt nytt begrep. I stedet for å skille ut karbonet i naturgass som CO2, så pyrolyserer man naturgassen slik at karbonet blir til faststoff. Faststoffet kalles «carbon black» og er en ingrediens som kan brukes i industrielle prosesser. Per i dag er den største brukeren av carbon black bildekk, hvor det tilsettes for å øke bestandighet og styrke. Det vil imidlertid fort produseres mer enn nok carbon black dersom man skal produsere hydrogen i stor skala på denne måten, mener Sintef. Dagens marked vil oversvømmes om man bruker én prosent av Norges eksport av naturgass i slike prosesser. Prosessen er heller ikke særlig termodynamisk gunstig, men byr på et alternativ til CO2-lagring.
I et miljøperspektiv er både blått og grønt hydrogen interessant. Men begge retninger trenger starthjelp. Mens prisutviklingen forventes å følge lignende nedadgående kurver som for vindkraft og solkraft, må også infrastruktur bygges.
EU ser dette, Tyskland ser dette, og nå satser den norske regjeringen med statsministeren i spissen. Arbeiderpartiets hydrogenplaner overgås med ved å love milliardsatsinger gjennom statlige reguleringer og anbud. Erna Solberg vil, heller enn å etablere et statlig hydrogenselskap, skape etterspørsel etter fullskala hydrogenproduksjon og etablere knutepunkter langs kysten i samarbeid med næringslivet.
Norskprodusert grønt eller blått hydrogen kan bli et nytt eksporteventyr for Norge. Potensialet er enormt ifølge NHOs utredning «Grønne elektriske verdikjeder».
Miljøvennlig og utslippsfri transport til havs, men også tungtransport til lands har få alternativer til hydrogen eller ammoniakk som drivstoff. Ocean Highway Cluster har fokusert på de maritime mulighetene og jobber systematisk for at infrastruktur skal komme på plass. Målet for organisasjonen, som er en møteplass for hydrogenindustrien og tilhørende leverandører, er å bidra til at Norge blir en ledene global aktør på dette området.
Et element som ikke er blitt benyttet særlig sterkt i den offentlige debatten, er sårbarhetsperspektivet. Norge skal elektrifiseres 100 %, og kraftbransjen, organisasjoner, fylker og stat jobber for å realisere denne bærekraftige ambisjonen. Men hva om strømmen går? Da har vi ikke transport, da har vi ikke telefon, og da har vi heller ikke radio – etter 24 timer. Som eneste land i verden. Desentralisert hydrogenproduksjon kan bidra til å redusere samfunnets sårbarhet ved en eventuell krise.
Timingen for å vurdere din plass i hydrogenverdikjeden har aldri vært bedre. Nok «left brain» nå. Her er det «right stuff», altså riktig beslutning, som må til!
Vi liker å inspirere!
留言